Britiske lorder foreslår nesten totalforbud mot all spillreklame

Konklusjonen i rapporten er at et helhetlig forbud mot spillreklame er «the most effective policy option» for å redusere spillrelaterte skader i Storbritannia, og at et slikt forbud bør innføres så snart det er praktisk mulig. Utvalget skriver samtidig at forbudet vil krympe bransjen framfor å få den til å vokse.

Regjeringens to mål står i direkte konflikt, mener komiteen.

Rapporten beskriver «a fundamental tension» mellom målet om å redusere skadevirkninger, slik det ble formulert i valgmanifestet fra 2024, og målet om vekst i spillsektoren, og den anbefaler at vekstmålet forlates. Lord Foster of Bath satt i det opprinnelige utvalget fra 2020, og han ledet oppfølgingen. Han legger ikke skjul på konsekvensene av forslaget. «We are clear that this would shrink, rather than grow, the gambling sector and that this would make a positive difference to millions of people across the country», heter det i rapporten. Utvalget kritiserer også regjeringen for å kreve en tydeligere årsakssammenheng mellom reklame og skade før den handler, og kaller kravet «a fundamental misunderstanding» av hvordan samfunnsvitenskapelige bevis kan brukes i politikk.

Innvendingen om at strengere reklameregler flytter kunder til uregulerte nettsteder blir avvist. Komiteen skriver at den ikke har fått sterke bevis for en slik forskyvning, og at bekymringen derfor ikke må bli en barriere mot å håndtere skadene som oppstår hos lisensierte aktører. Gambling Act 2005 åpnet for spillreklame ut fra prinsippet om at spill skulle tolereres, men ikke stimuleres, og det utgangspunktet mener utvalget nå må revideres.

Forslagene treffer flere kanaler på én gang. Direktemarkedsføring gjennom e-post, SMS og push-varsler bør forbys, med unntak for nødvendig kommunikasjon om konto og sikkerhet, og randomiserte studier som utvalget viser til knytter denne typen markedsføring til økt spilling og kortsiktig skade. Innholdsmarkedsføring og promotering gjennom influensere skal etter forslaget regnes som reklame og prioriteres når reglene strammes inn.

Bonustilbud og ordbruk

Komiteen ber om et helhetlig forbud mot inducements, altså tilbud som brukes til å hente inn nye eller tidligere kunder, og nevner free bets og velkomstbonuser uttrykkelig. Den vil dessuten at tilsynet skal forby uttrykk som «free bet» i markedsføringen. For en leser som er vant til å regne på omsetningskrav, er det den delen av forslaget som griper dypest: det er ordbruken i selve tilbudet utvalget mener villeder, mer enn beløpet som blir lovet.

Sponsing er også omfattet, og rapporten ber om at spillogoer fjernes fra drakter og arenaer i idretten.

På tilsynssiden foreslår utvalget at regelverket for spillreklame settes på lovfestet grunnlag under Gambling Commission, framfor dagens delte modell der Advertising Standards Authority håndterer store deler av reklametilsynet gjennom selvregulering. Det vi ser etter først i et forslag av denne typen, er hvem som får myndighet til å håndheve det, for et forbud uten proaktive virkemidler flytter lite i praksis.

Lord Foster viste til beregninger fra Sheffield Centre for Health and Related Research. En reduksjon på 10 prosent i pengebruken på spill kan der gi en økning i bruttoprodukt på 1,25 milliarder pund og skape over 22 000 arbeidsplasser. Utvalget bygger argumentet sitt på at lavere spilldeltakelse gir langsiktig gevinst for økonomien som helhet, gjennom lavere kostnader ved problemspilling og ved at pengene brukes andre steder.

Bransjen svarte skarpt.

Grainne Hurst, administrerende direktør i Betting and Gaming Council, kalte rapporten «deeply misguided» og mener den svekker snarere enn styrker beskyttelsen av spillerne. Hun peker på at retten til å annonsere er et av de grunnleggende skillene mellom en lisensiert aktør og et ulovlig nettsted. Hun trekker fram Italia, som innførte et nærmest fullstendig reklameforbud og fortsatt har et betydelig ulovlig marked. Hun viser også til Nederland, der tilsynet har advart mot et totalforbud og samtidig rapportert at bare rundt halvparten av pengebruken på spill skjer hos lisensierte selskaper.

Dan Waugh i Regulus Partners understreket at et utvalgs synspunkter ikke er lov, og at rapporten bygger på tre muntlige høringsrunder med motstridende bevis fra ulike interessegrupper. Raffaello Rossi ved University of Bristol, som avgav bevis for utvalget, stiller seg bak konklusjonen og mener stykkevise begrensninger bare flytter reklamen til andre flater.

Regjeringen har ingen plikt til å følge anbefalingene, men har forpliktet seg til å gi et formelt svar på rapporten.