Betalingsgebyr
Betalingsgebyr er et beløp som trekkes når du setter inn eller tar ut penger hos en spilltilbyder, enten som en fast sum i kroner eller som en prosent av transaksjonen. Gebyret kan komme fra operatøren selv, fra betalingsleverandøren eller fra banken som utstedte kortet ditt. Hvem som tar det og hvor mye, står i betalingsvilkårene og varierer fra operatør til operatør. Det finnes ingen felles bransjestandard for nivået.
Slik regnes betalingsgebyret ut
Regnestykket er enkelt når vilkårene er tydelige: gebyret er enten et fast kronebeløp eller en prosentsats av beløpet, og noen operatører kombinerer de to.
Tar en operatør 2 prosent på et uttak av 1 000 kroner, sitter du igjen med 980 kroner.
Mange operatører oppgir uttak som gebyrfrie, men kostnaden kan dukke opp et annet sted. Spiller du med en konto i euro, legger banken et valutapåslag oppå kursen fra Visa eller Mastercard, og hos norske kortutstedere ligger påslaget rundt 1,75 til 2,5 prosent av beløpet. Det tallet står aldri i casinoets vilkår, fordi det er bankens pris og ikke operatørens. Det jeg ser etter først, er derfor hvilken valuta spillkontoen føres i.
Betalingsgebyr, valutapåslag og kontantuttak
Et betalingsgebyr er operatørens eller betalingsleverandørens pris, mens valutapåslag og kontantuttaksgebyr kommer fra kortutstederen. Skillet avgjør hvem du skal ta saken opp med.
Noen kortutstedere bokfører et casinoinnskudd som kontantuttak i stedet for varekjøp. Da påløper uttaksgebyr, og renten løper fra transaksjonsdagen uten rentefri periode, selv om du betaler hele kortregningen ved forfall. For spilleren ser det ut som et dyrt innskudd, men operatøren har ikke fått noe av det ekstra beløpet.
Et avvist kort er ikke et gebyr, og avvisningen skjer hos banken.
Norske banker skal stanse korttransaksjoner med brukerstedskode MCC 7995 når de gjelder pengespill uten norsk tillatelse, etter betalingsformidlingsforbudet i pengespilloven § 5. Plikten ligger hos banken og ikke hos deg som spiller.
