PSD2 – betalingstjenestedirektivet
PSD2 er EUs reviderte betalingstjenestedirektiv, direktiv (EU) 2015/2366, som regulerer betalingstjenester i EØS og ble innført i norsk rett 1. april 2019. For deg som spiller er det viktigste at direktivet krever sterk kundeautentisering ved elektroniske betalinger, og at det gir regulerte tredjeparter lov til å starte betalinger fra bankkontoen din når du samtykker. Direktivet sier ingenting om hvilke spillselskaper banken skal slippe gjennom. Det er en egen norsk regel som ofte blandes sammen med PSD2.
Sterk kundeautentisering og beløpsgrensene
Kjernen i PSD2 for vanlige brukere er kravet om sterk kundeautentisering, på engelsk strong customer authentication eller SCA. Betalingen skal godkjennes med minst to uavhengige elementer fra ulike kategorier: noe bare du vet, noe bare du har, eller noe du er, som fingeravtrykk. De tekniske detaljene står i delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/389, og i Norge gjaldt kravene fra 14. september 2019.
Forordningen gir banken lov til å droppe autentiseringen i visse tilfeller, men den plikter ikke å gjøre det.
Unntaket for små fjernbetalinger gjelder beløp på inntil 30 euro. Det faller bort når summen av betalinger uten autentisering siden forrige godkjenning passerer 100 euro, eller når antallet passerer fem på rad. Banken velger selv om den teller beløp eller antall. Et eget risikobasert unntak kan dekke betalinger opp til 500 euro, men bare for banker og innløsere som holder svindelraten under fastsatte nivåer. Grensene står i euro, og for norske kort skal de regnes om til kroner etter ECBs gjennomsnittlige referansekurs. Hvilket kronebeløp din bank faktisk bruker, må du derfor lese i bankens egne vilkår.
Der PSD2 møter deg ved innskudd og uttak
Du merker PSD2 først og fremst som den ekstra godkjenningen i bankappen når du setter inn penger med kort hos en spilleside. At et innskudd på et lite beløp går rett gjennom mens det neste krever godkjenning, er som regel unntaksreglene ovenfor som slår inn, ikke en feil hos operatøren.
Direktivet innførte også to nye regulerte tjenester: betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester. Den første lar en tredjepart iverksette en betaling fra kontoen din i en annen bank etter ditt ønske. Den andre henter sammenstilte kontoopplysninger, for eksempel for å bekrefte at kontoen står i ditt navn før en utbetaling. Trustly beskriver selv sin Pay by Bank-løsning som bygget på dette rammeverket.
Tredjeparten får ikke fri tilgang for alltid. Etter endringene i forordning (EU) 2022/2360 kan en kontoinformasjonstjeneste hente saldo og de siste transaksjonene i 180 dager etter at du sist gjennomførte sterk kundeautentisering.
En betalingsfullmakttjeneste starter overføringen, men pengene går direkte fra din bank til mottakerens konto uten at tjenesten overtar kontrollen over kontoen din.
PSD2 forveksles med betalingsformidlingsforbudet
PSD2 er ikke spillregulering, og direktivet er ikke grunnen til at norske banker stanser betalinger til utenlandske spillsider. Det forbudet kommer fra pengespilloven § 5 og er utdypet i pengespillforskriften kapittel 17, §§ 96–100.
Etter § 96 skal foretak som yter betalingstjenester i Norge stanse transaksjoner de vet er innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten norsk tillatelse. Lotteritilsynet peker særlig på kort med brukerstedskode for pengespill, MCC 7995, og kan etter § 97 fatte vedtak om bestemte brukersteder. Forbudet omfatter også mellomledd som formidler betalinger på vegne av slike selskaper, så en tredjepartsløsning under PSD2 flytter ikke betalingen utenfor forbudet.
Når et kort blir avvist, er det derfor to ulike forklaringer å skille mellom. Enten ble ikke den sterke kundeautentiseringen fullført, og da hjelper det som regel å godkjenne på nytt i bankappen. Eller banken stanset transaksjonen etter betalingsformidlingsforbudet, og da ligger avgjørelsen hos banken, ikke hos spillsiden. Det jeg ser etter først er om avvisningen kom før eller etter godkjenningssteget.
Er du uenig i bankens avgjørelse, er Finansklagenemnda klageveien, og nemnda har behandlet slike saker.
