Slik unngår du valutapåslag på eurokonto

Valutapåslaget oppstår i det øyeblikket kroner blir til euro, og det er sjelden du selv ser hvem som gjør vekslingen. Med en eurokonto skjer dette minst to ganger: når du setter inn, og når et uttak skal tilbake til en norsk bankkonto. Hver veksling har sin egen kurs og sitt eget påslag.

Hos norske banker består kursen av en vekslingskurs fastsatt av Visa eller Mastercard, pluss bankens eget påslag. DNB skriver rett ut på sin prisside at alle norske bankkort har valutapåslag, uavhengig av bank og korttype. SpareBank 1 sier det samme, og legger til at kort uten valutapåslag ikke finnes på det norske markedet.

Det betyr at målet sjelden er null påslag.

Det du kan styre, er hvor mange ganger du veksler og hvem som setter kursen. Mange operatører lar deg betale i kroner til en konto som føres i euro, og da er det operatøren eller betalingsleverandøren som veksler i stedet for banken. Den kursen er ofte ikke publisert på forhånd, og på kvitteringen vises den som et ferdig beløp uten prosentsats. Da har du ingen måte å sammenligne den med bankens påslag på før pengene er trukket. Derfor lønner det seg å vite hvilket alternativ du faktisk velger når betalingsvinduet spør om valuta.

Før påslaget blir et tema, må betalingen gå gjennom, og for en eurokonto er det langt fra gitt. Pengespillforskriften kapittel 17 pålegger foretak som yter betalingstjenester i Norge å stanse betalinger som de vet er innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten norsk tillatelse. En konto i euro er i de fleste tilfeller et tegn på at operatøren ikke har slik tillatelse.

Et avvist kort er derfor vanligvis ikke operatørens feil.

Det er banken som stanser transaksjonen, fordi den er pålagt det. Finansklagenemnda har i flere avgjørelser vist til at forbudet i § 96 andre ledd også omfatter betalinger til og fra foretak som formidler betalinger på vegne av slike selskaper. Å gå omveien via en mellomledd løser altså ikke problemet juridisk, og vi beskriver ikke slike omveier her.

For valutapåslaget har dette en praktisk side. En betaling som stanses, blir som regel ikke belastet, men en betaling som går gjennom og senere reverseres, kan bli vekslet to ganger med to ulike kurser. Differansen mellom disse kursene er ikke noe banken er forpliktet til å dekke.

Kostnaden er enkel å regne ut når du vet påslaget og hvor mange ganger pengene veksles. Med et påslag på 2 prosent koster en innbetaling på 5 000 kroner omtrent 100 kroner i veksling, i tillegg til selve valutakursen. Skal saldoen tilbake til kroner, kommer en ny veksling på uttaket.

Tur-retur blir det altså rundt 200 kroner på 5 000 kroner.

Tallet forutsetter at begge vekslingene skjer med et publisert påslag. Nordea viser på sin egen forklaringsside hvordan påslaget på 2 prosent i et konkret eksempel ga en kurs som lå 2,05 prosent over referansekursen til Den europeiske sentralbanken. Differansen kommer av at Visa- og Mastercard-kursen ikke er identisk med ECB-kursen, og den varierer fra dag til dag. Når operatøren veksler i stedet, har du ingen publisert sats å regne med, og da er det eneste sikre å sammenligne beløpet du blir belastet med referansekursen samme dag.

Sammenlign med referansekursen

Ta eurobeløpet på kvitteringen, gang det med dagens referansekurs, og trekk resultatet fra kronebeløpet som ble trukket fra kontoen. Differansen delt på beløpet gir deg det faktiske påslaget i prosent.

Den største besparelsen ligger i å veksle færre ganger, ikke i å finne en bank med litt lavere sats. Hver runde der kroner blir euro og tilbake, koster rundt fire prosent samlet med vanlige norske kort. Små, hyppige innskudd gir flere vekslinger enn ett planlagt beløp.

Kontovalutaen velges som regel ved registrering og kan ofte ikke endres senere.

Tilbyr operatøren kroner som kontovaluta, fjerner det vekslingen hos deg, men operatøren kan fortsatt veksle internt uten å vise det. Finnes bare euro, gjelder det å la én part gjøre jobben med en kurs du kan kontrollere. Husk også at betalingsforbudet gjelder uansett hvilken valuta kontoen føres i.

Mener du at banken har brukt feil kurs, er første stopp banken selv, med kvitteringen og dagens referansekurs som dokumentasjon. Be om en oppstilling av vekslingskursen og påslaget for den konkrete transaksjonen. Norske banker publiserer påslaget som en fast prosent, så avvik skal kunne forklares.

Får du ikke svar du kan akseptere, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda.

Nemnda behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak, og den har allerede en rekke avgjørelser om betalinger knyttet til pengespill. Vær klar over at nemnda vurderer bankens plikter, ikke operatørens. Har operatøren vekslet til en dårlig kurs, eller holdt tilbake et uttak, er det operatørens vilkår og klagevei som gjelder. For en operatør uten norsk tillatelse finnes det i praksis ingen norsk instans som kan pålegge den å rette opp beløpet, og det bør du ha med i vurderingen før du setter inn.