Legitimasjonsbilde ved KYC
Et legitimasjonsbilde er et foto eller en skanning av et gyldig identitetsdokument, for eksempel pass eller førerkort, som spilleren laster opp slik at operatøren kan bekrefte hvem kontoen tilhører. Bildet er selve kjernen i KYC-kontrollen, og for mange spillere dukker kravet opp først ved det første uttaket. Operatøren sammenligner navn, fødselsdato og foto med opplysningene som står registrert på kontoen. Er bildet uskarpt, beskåret eller dokumentet utløpt, blir det avvist, og uttaket blir liggende til ny dokumentasjon er godkjent.

Hva legitimasjonsbildet må vise
Dokumentet på bildet må være gyldig, og det er det første operatøren sjekker. Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven sier at legitimasjonen ikke kan være utgått på dato når den legges fram, og at den skal inneholde fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer. For personer uten norsk fødselsnummer kreves i tillegg fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.
Hvilke dokumenter som godtas, er langt på vei fastlagt. Lotteritilsynet regner blant annet norske og utenlandske pass (ikke nødpass), norsk førerkort, norsk bankkort med bilde og nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land som gyldig legitimasjon for spilltilbydere som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.
De tekniske kravene til selve fotoet varierer derimot mellom operatører, og det finnes ingen felles norsk standard for dem. Det som går igjen i vilkårene vi har lest, er at alle fire hjørner av dokumentet skal synes, at bildet er i farger og skarpt, og at refleks fra lampe eller blits ikke dekker foto eller hologram. Noen operatører vil ha både forside og bakside av ID-kortet, mens andre nøyer seg med siden som har bildet. Skjermbilder, redigerte filer og svart-hvitt-kopier blir normalt avvist, fordi operatøren da ikke kan se at dokumentet er ekte.
Et pass som gikk ut forrige måned, er ikke gyldig legitimasjon, uansett hvor tydelig bildet er.
Når operatøren ber om legitimasjonsbilde
Kravet kommer som oftest ved første uttak, ikke ved registrering. Mange operatører lar deg sette inn penger og spille før identiteten er bekreftet, og stopper først når pengene skal ut. Mens uttaket venter på godkjenning, er det operatøren som holder pengene.
Bakgrunnen er hvitvaskingsregelverket. Hvitvaskingsloven § 12 sier at identiteten som hovedregel bekreftes ved personlig fremmøte med gyldig legitimasjon, og at det skal legges fram ytterligere dokumentasjon eller gjøres ytterligere tiltak når kunden ikke møter opp. Hos et nettcasino er kunden aldri fysisk til stede, så legitimasjonsbildet blir operatørens erstatning for å se deg over disken. Utenlandske operatører følger reglene i landet der de har lisens, men kravet om å kjenne kunden bygger på samme tanke.
Derfor ber mange operatører om en selfie i tillegg, der du holder dokumentet ved siden av ansiktet eller tar bildet gjennom operatørens egen verifiseringsløsning. Selfien viser at personen bak kontoen er den samme som på dokumentet, noe et bilde av passet alene ikke kan bevise.
En ny forespørsel kan også komme senere, for eksempel når dokumentet du lastet opp har utløpt.
Legitimasjonsbilde og andre KYC-dokumenter
Legitimasjonsbildet beviser hvem du er, men ikke hvor du bor eller hvilken betalingsmetode som er din. Det er her forvekslingene oppstår. Adressedokumentasjon, typisk en strømregning eller et kontoutskrift, er et eget krav med en aldersgrense som operatøren selv fastsetter.
Bevis for betalingsmetode er en egen kategori. Har du satt inn med kort, kan operatøren be om et bilde av kortet der de midterste sifrene er dekket til, og da er det betalingsdokumentasjon, ikke legitimasjon.
Et norsk bankkort med bilde kan riktignok godtas som legitimasjon, men da er det navnet og fotoet på kortet som teller, ikke kortnummeret.
Elektronisk legitimasjon er det nærmeste alternativet til et opplastet bilde. Hvitvaskingsforskriften § 4-3 fjerde ledd åpner for det, og der en tilbyder bruker elektronisk ID, trengs det ofte ikke noe foto av dokumentet. Hvor utbredt dette er blant operatører som retter seg mot norske spillere, varierer, og vi har ikke funnet noen felles praksis.
Et avvist legitimasjonsbilde er sjelden operatørens feil. Det samme gjelder et avvist bankkort, som oftere stoppes av banken med hjemmel i betalingsformidlingsforbudet i pengespillforskriften kapittel 17 enn av casinoet selv.
Relaterte begreper
Mer om nettcasinoer
Nyeste guider

- Spill
- Strategi


