Registrert spilling i Norge
Registrert spilling betyr at hver spiller er sikkert identifisert og knyttet til ett unikt kundeforhold hos pengespilltilbyderen, og at hver spilltransaksjon føres mot dette kundeforholdet. Kravet står i pengespillforskriften § 4, og etter § 25 gjelder det all spilling hos enerettstilbyderne Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, med fysiske Flax-lodd som eneste unntak. Det er registreringen som gjør tapsgrenser, pause og utestenging mulige å håndheve, fordi tilbyderen til enhver tid vet hvem som spiller og hvor mye vedkommende har tapt.
Hva pengespillforskriften § 4 krever
Pengespillforskriften § 4 beskriver hva som må være på plass når et spill er underlagt krav om registrering. Utgangspunktet er at spilleren skal være identifisert på en sikker måte og ha ett unikt kundeforhold hos hver tilbyder, altså ikke én felles konto på tvers av selskaper.
Ved opprettelse av et nytt kundeforhold skal identifiseringen skje med eID, pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort, og en eID-løsning må være på eID-nivå høyt. Forskriften peker ikke ut en bestemt eID-leverandør; kravet gjelder sikkerhetsnivået.
Deretter skal alle spilltransaksjoner registreres mot kundeforholdet og kontrolleres mot de ansvarlighetstiltakene som gjelder for det aktuelle spillet. Spillelag er tillatt bare når hver deltakers andel blir registrert på vedkommendes eget kundeforhold, slik at en felles innsats ikke blir en vei rundt en personlig grense. Tilbyderen skal i tillegg holde kunderegisteret oppdatert og ha kontrolltiltak som avdekker misbruk av kundeforhold, for eksempel at én person spiller gjennom en annens konto.
Registreringen er altså et verktøy, ikke et mål i seg selv.
Der spilleren møter registreringen
For spilleren merkes registrert spilling først ved innloggingen, men det viktigste skjer i bakgrunnen. Fordi alt tap føres på én identifisert person, kan tilbyderen håndheve grenser som ellers ville vært umulige å kontrollere.
Tapsgrenser og pause
Etter § 26 skal enerettstilbyderne ha en total tapsgrense på tvers av alle sine registrerte spill. Hos Norsk Tipping er taket 20 000 kroner per måned per spiller, og enkeltpremier på inntil 20 000 kroner kan legges til i beregningen. Hos tilbyderen av pengespill på hest er taket det samme beløpet per kalendermåned, men rullerende over tre måneder, slik at ubenyttet tap overføres til neste måned og premier vunnet de siste 365 dagene kan regnes inn. Innenfor disse rammene setter spilleren selv personlige grenser per dag og per måned etter § 28, med unntak for blant annet Lotto og Eurojackpot.
Paragraf 9 knytter retten til pause og utestenging direkte til registrert spilling. En pause kan ikke avsluttes før den valgte perioden er utløpt, og en utestenging kan ikke oppheves før det har gått minst ett år.
Etter § 29 skal spilleren også tilbys en lett tilgjengelig oversikt over hvor mye som er tapt det siste året og den siste måneden.
Hva registrert spilling forveksles med
Den vanligste forvekslingen er med kontoopprettelsen og KYC-kontrollen som spillere møter hos utenlandske nettcasinoer. Også der må spilleren som regel legitimere seg, men det er noe annet enn registrert spilling i forskriftens forstand.
Registrert spilling etter § 4 er et krav i norsk regelverk for pengespill som krever tillatelse i Norge. En tilbyder med tillatelse fra Malta Gaming Authority eller fra myndighetene på Curaçao eller Anjouan følger reglene til den som har utstedt tillatelsen, og den totale tapsgrensen i § 26 gjelder ikke der. Hvilke grenser og pausefunksjoner et slikt nettsted tilbyr, varierer mellom tilbyderne, og vi fant ikke publisert noen felles standard som kan sammenlignes med den norske. KYC handler i utgangspunktet om å fastslå hvem kunden er, mens registreringen i norsk forstand følger hver transaksjon for å måle og begrense tap.
Et annet skille gjelder Flax. Fysiske Flax-lodd er uttrykkelig unntatt i § 25, mens den digitale varianten E-Flax omfattes av registreringskravet på linje med resten av Norsk Tippings tilbud og i tillegg har egne tapsgrenser i § 27.
Etter min vurdering, og det er en vurdering og ikke en regel, er registrert spilling det mest undervurderte forbrukervernet i enerettsmodellen, fordi det knapt synes for spilleren samtidig som verken tapsgrensene eller utestengingen ville hatt praktisk virkning uten det.
