Anjouan-lisens og norsk lov
En Anjouan-lisens er en tillatelse til å drive nettbasert pengespill som utstedes med henvisning til Computer Gaming Licensing Act 007 of 2005 på øya Anjouan i Komorene, i regi av Anjouan Offshore Finance Authority (AOFA). Den gir ingen rett til å tilby pengespill rettet mot det norske markedet, fordi pengespilloven § 4 krever norsk tillatelse. For en spiller i Norge sier lisensen derfor lite om rettsvern, og mer om hvilken klagevei operatøren selv har forpliktet seg til.
Hvem som utsteder Anjouan-lisensen
Lisensen utstedes av Anjouan Offshore Finance Authority, mens tilsynet ifølge rådgiverne som selger lisensen ligger hos Anjouan Betting and Gaming Board. Lovgrunnlaget er Computer Gaming Licensing Act 007 of 2005, med Money Laundering (Prevention) Act 008 of 2005 som grunnlag for hvitvaskingsreglene.
Én lisens dekker flere spilltyper som casino, sportsbetting og poker, og den markedsføres som et raskere og billigere alternativ til Malta og Curaçao.
Det som gjør begrepet omstridt, er selve utstederen. Sentralbanken på Komorene omtalte i et kommuniké av 15. juni 2022 AOFA blant «fiktive strukturer» som gir finansielle godkjenninger uten hjemmel, og finansdepartementet publiserte advarselen på nytt 10. desember 2025. Advarselen gjaldt bank- og finanslisenser og ikke spillelisenser direkte. Den rammer likevel myndigheten som spillelisensene viser til, og Anjouan-myndigheten bestrider kritikken med henvisning til loven fra 2005. Vi fant ikke publisert noen avklaring fra unionsmyndighetene på Komorene som bekrefter at spillelisensene har gyldig hjemmel.
Klageveien hos en Anjouan-operatør
Myndigheten skriver i sin egen klagepolicy at den ikke behandler, mekler eller avgjør klager fra spillere. Tvister skal i stedet løses hos operatøren og deretter hos en godkjent, uavhengig ADR-tilbyder.
Klagen skal sendes gjennom klagefunksjonen i det interaktive lisensseglet på operatørens nettsted, og klager via andre kanaler kan bli avvist. Fristene er korte: 14 kalenderdager for tvister om spillutfall og 30 kalenderdager for kontotvister, som omfatter utbetalinger, stengte kontoer og bonuser. Operatøren har deretter 30 kalenderdager på å svare. Står saken fortsatt uløst, kan spilleren gå videre til en av de fire godkjente ADR-tilbyderne: EGIS ADR, Axion ADR, iGaming ADR og CADRE B.V. Operatøren bærer kostnaden, slik at prosessen er gratis for spilleren.
Hvilken ADR-tilbyder som gjelder, varierer mellom operatørene og må leses ut av vilkårene hos hver enkelt.
Det spilleren ikke får, er en norsk klagevei. Lotterinemnda behandler klager på Lotteritilsynets vedtak, ikke tvister mellom en spiller og et selskap som mangler norsk tillatelse.
Anjouan-lisens sammenlignet med norsk tillatelse
En Anjouan-lisens forveksles ofte med en tillatelse til å tilby spill i Norge, og det er den ikke. Pengespilloven § 4 krever norsk tillatelse for pengespill rettet mot det norske markedet, og under enerettsmodellen er det Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har slik tillatelse.
Lotteritilsynet har to virkemidler som er relevante her. Etter pengespilloven § 32 a, som trådte i kraft 1. januar 2025, kan tilsynet pålegge internettilbydere å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot Norge uten tillatelse etter § 4. Pålegget forutsetter at hensynene bak blokkeringen veier tyngre enn ulempene. Etter § 36 kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr for vesentlige eller gjentatte brudd på blant annet § 4. En utenlandsk tillatelse, fra Anjouan eller et annet sted, endrer ingen av disse vurderingene.
Forvekslingen med Curaçao er også vanlig, særlig fordi rådgivere fremhever at Anjouan krever obligatorisk ADR betalt av operatøren, mens Curaçao-myndigheten heller ikke mekler i enkeltsaker.
Min vurdering, og ikke en regel: et ADR-krav er lite verdt når myndigheten bak kravet selv er omstridt. Det første jeg ser etter hos en slik operatør, er hvem ADR-tilbyderen er, og om avgjørelsene derfra blir publisert.
