DNS-blokkering av pengespill
DNS-blokkering er et pålegg fra Lotteritilsynet etter pengespilloven § 32 a som tvinger norske internettilbydere til å sperre navneoppslaget for nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4. Den som skriver inn adressen, havner da på en landingsside hos internettilbyderen i stedet for på spillsiden. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2025, og det er nettstedet som rammes, ikke spilleren som forsøker å åpne det.
Hva som skjer teknisk ved en DNS-sperre
DNS er systemet som oversetter et domenenavn til IP-adressen der nettstedet faktisk ligger. Når Lotteritilsynet har fattet vedtak, slutter internettilbyderens DNS-server å gi det riktige svaret for de oppførte domenene, og sender brukeren videre til en egen landingsside.
Teksten på landingssiden har Lotteritilsynet selv publisert. Den sier at nettstedet er blokkert av norske myndigheter fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge, at brukeren ikke har gjort noe ulovlig ved å søke det opp, og at internettilbyderen har taushetsplikt om opplysningene den lagrer.
Ikke alle ser denne meldingen.
Tilsynet opplyser at noen på grunn av tekniske løsninger i stedet får beskjed om at tilkoblingen ikke er privat, eller at siden ikke finnes, noe som gjør at en blokkering lett kan forveksles med en vanlig feil.
Sperren er heller ikke tett. Departementet skrev allerede i Prop. 6 L (2023–2024) at DNS-blokkering kan omgås med tekniske tiltak som VPN, og at den derfor ikke vil hindre alle som vil inn på et blokkert nettsted.
Vilkårene i pengespilloven § 32 a
Paragrafen stiller to krav som begge må være oppfylt: nettstedet må tilby pengespill rettet mot det norske markedet, og tilbyderen må mangle tillatelse etter § 4.
En tillatelse utstedt av myndighetene på Malta eller Curaçao endrer derfor ingenting, fordi det er den norske tillatelsen loven spør etter.
Når et nettsted regnes som rettet mot Norge
Lotteritilsynet gjør en konkret vurdering og har publisert hvilke momenter som vektlegges. Blant dem er norsk språk, norsk valuta, +47 som landkode ved registrering, norsk kundestøtte, markedsføring i norske kanaler og forsøk på å omgå betalingsformidlingsforbudet. Tilsynet har også presisert at det ikke er nok å bytte språket på nettsiden til engelsk for å komme ut av ordningen.
Pålegget krever i tillegg forholdsmessighet. Etter § 32 a kan det bare gis når hensynene som taler for blokkering veier tyngre enn ulempene, og i den avveiningen skal internettilbydernes interesser, innehaverens interesser, hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og andre berørte interesser inngå. Forsvinner grunnlaget, skal tilsynet oppheve pålegget dersom innehaveren av nettstedet krever det, og den som har fått pålegg kan klage vedtaket inn for Lotterinemnda etter § 29.
Det første vedtaket ble sendt internettilbyderne 24. mars 2025 og gjaldt 57 nettsteder. I juni 2025 kom vedtak om 47 til, og i februar 2026 ble 134 av 178 varslede nettsteder omfattet, etter at resten hadde innrettet seg. På sin side for spillere oppga tilsynet i april 2026 at 238 nettsteder var blokkert, drevet av 72 selskaper.
Kultur- og likestillingsdepartementet sendte i 2026 på høring et forslag til ny § 99 a i pengespillforskriften, med krav om at landingssiden skal oppgi kontaktinformasjon til Lotteritilsynet og verken ha aktive lenker eller informasjonskapsler. Vi fant ikke publisert om forslaget er fastsatt i den formen det ble sendt ut.
Det DNS-blokkering ofte forveksles med
Den vanligste forvekslingen er med betalingsformidlingsforbudet. Det er norske banker som etter det forbudet skal stanse innsats og gevinst til og fra selskaper uten tillatelse, mens DNS-blokkeringen bare gjelder adressen i nettleseren. De to virkemidlene treffer ulike ledd og kan ramme det samme selskapet samtidig.
Blokkeringen er heller ikke det samme som at operatøren selv stenger ute spillere fra Norge. Lotteritilsynet har beskrevet hvordan flere selskaper valgte å sperre nettstedet for norske brukere på egen hånd etter å ha fått varsel, og da skyldes stengningen selskapets beslutning og ikke et vedtak.
Et nettsted som ikke er blokkert, er ikke dermed lovlig.
Tilsynet skriver selv at nye aktører kommer til, og at noen selskaper forsøker å omgå sperren ved å bytte adresse eller sende brukeren automatisk videre til en ny side. Listen over blokkerte nettsteder, som tilsynet publiserer som egen fil, viser derfor hvem som er rammet, men sier ingenting om dem som ennå ikke er vurdert.
Min vurdering, og ikke en regel: blokkeringen virker først og fremst som et varsel til spilleren, mens det er betalingsformidlingsforbudet som avgjør om en gevinst faktisk lar seg ta ut. Den som møter en landingsside, har fått vite at tilbyderen mangler norsk tillatelse, og det er den opplysningen som veier tyngst.
