Lotteriloven av 1995
Lotteriloven var den norske loven om lotterier, lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v., som regulerte hvem som kunne arrangere lotterier, bingo og automatspill, og på hvilke vilkår. Loven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2023, da pengespilloven av 18. mars 2022 samlet den med den tidligere pengespilloven fra 1992 og totalisatorloven fra 1927. Begrepet dukker fortsatt opp i eldre vedtak, avtaler og artikler, og derfor er det nyttig å vite hva loven faktisk sa og hvor reglene står nå.
Hva lotteriloven regulerte
Kjernen i loven var definisjonen i § 1: et lotteri var virksomhet der deltakerne mot innskudd kunne erverve gevinst ved trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis ga et tilfeldig utfall. Innskudd, gevinst og et tilfeldig element måtte altså foreligge samtidig før loven slo inn.
Under denne hovedregelen skilte loven mellom lykkespill som bingo og tombola, gevinstautomater og varegevinstautomater. Etter § 5 kunne et lotteri bare holdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål, og § 6 krevde tillatelse fra Lotteritilsynet med mindre et av unntakene i § 7 gjaldt.
Klager på Lotteritilsynets vedtak etter lotteriloven gikk til Lotterinemnda, som var opprettet som klageinstans i § 4 a.
For en leser av en casinoside var § 11 den mest praktiske bestemmelsen. Den forbød markedsføring og formidling av lotterier uten norsk tillatelse, og den regnet uttrykkelig betalingsformidling av innsats og gevinst som slik formidling. Forbudet mot at betalingstjenester formidler innskudd til spill uten norsk tillatelse har altså røtter i lotteriloven, selv om det nå hjemles i en annen lov. Utbetalingsautomater var derimot holdt utenfor, fordi § 15 la dem til spilleselskapet etter pengespilloven av 1992, altså Norsk Tipping.
Fra lotteriloven til pengespilloven
Pengespilloven, lov 18. mars 2022 nr. 12, trådte i kraft 1. januar 2023 og opphevet etter § 38 lotteriloven sammen med pengespilloven av 1992 og totalisatorloven. Begrunnelsen var å samle reglene i én lov med felles begreper, der de gamle lovene hadde brukt ulike uttrykk for beslektede spill.
Ordet «lotteri» ble dermed avløst av det videre begrepet pengespill. Etter pengespilloven § 2 gjelder loven spill der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og resultatet er helt eller delvis tilfeldig.
Innholdet ligger tett opptil den gamle lotteridefinisjonen, selv om ordene er nye.
Samtidig kom pengespillforskriften, forskrift 17. november 2022 nr. 1978, som erstattet blant annet forskriften til lotteriloven og forskriften om forbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse. Etter § 38 andre ledd skulle forskrifter gitt med hjemmel i de opphevede lovene fortsatt gjelde, og departementet fikk adgang til å gi overgangsregler for tillatelser og godkjenninger fra den gamle ordningen. Hvilke enkelttillatelser som ble videreført og på hvilke vilkår, fant vi ikke samlet publisert.
Det lotteriloven ofte forveksles med
Den vanligste feilen er å vise til lotteriloven som gjeldende rett. En tekst som sier at et nettcasino «bryter lotteriloven», bygger på en lov som er opphevet, og det riktige grunnlaget er pengespilloven § 4 om forbudet mot å tilby pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse.
Den andre forvekslingen gjelder selve navnet pengespilloven, som var tittelen på loven fra 1992 og er tittelen på loven fra 2022. Når et eldre vedtak viser til pengespilloven, bør leseren derfor sjekke årstallet før paragrafnummeret brukes videre.
Håndhevingen er også en annen. Etter pengespilloven § 36 kan Lotteritilsynet ilegge overtredelsesgebyr, og etter § 32 a, som ble tilføyd med virkning fra 1. januar 2025, kan tilsynet pålegge internettilbydere å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr pengespill uten norsk tillatelse. Lotteriloven hadde ingen av disse virkemidlene i denne formen, og sanksjonene der var pålegg om retting, administrativt forelegg, tvangsmulkt og straff etter § 17.
Min vurdering, og ikke en regel, er at begrepet fortsatt har verdi for den som leser Lotterinemndas eldre avgjørelser, fordi saker avgjort før 1. januar 2023 bygger på lotterilovens ordlyd og paragrafnumre, mens nemnda nå er klageinstans etter pengespilloven § 29.
