Pengespillforskriften forklart
Pengespillforskriften er forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill, fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet med hjemmel i pengespilloven, og den fyller ut lovens rammer med konkrete krav til tilbyderne.
Forskriften gjelder fra 1. januar 2023 og erstattet flere eldre forskrifter, blant annet regelverket for lotterier og bingo. Den er endret flere ganger siden, så en tapsgrense sitert i en eldre artikkel stemmer ikke nødvendigvis med den gjeldende teksten på Lovdata.
Der spilleren møter pengespillforskriften
For en spiller hos Norsk Tipping er forskriften mest synlig i tallene som styrer kontoen. Etter § 26 skal den totale tapsgrensen ikke overstige 20 000 kroner per måned per spiller, og § 27 setter lavere tak innenfor denne rammen, for eksempel 7 500 kroner per kalendermåned samlet for KongKasino, Bingoria, E-flax og Yezz!.
Utestenging og pause står i § 9, og en utestengelse kan ikke oppheves før det har gått minst ett år. Paragraf 10 forbyr autoplay, mens § 11 forbyr VIP-program, bonus og gratisspill brukt som personlige økonomiske insentiver. Etter en times spill på KongKasino krever § 33 dessuten minst 15 minutters pause før spilleren kan fortsette.
Alle disse tallene er tak, og tilbyderen står fritt til å legge sine egne grenser lavere.
Forskriften, loven og selskapets egne grenser
Den vanligste forvekslingen er mellom forskriften og pengespilloven, lov 18. mars 2022 nr. 12. Loven gir hjemmelen og de overordnede reglene, mens forskriften inneholder de detaljerte kravene, så et paragrafnummer må alltid leses sammen med navnet på regelverket det står i.
Den andre forvekslingen gjelder beløpene som Norsk Tipping selv oppgir. Selskapets rapport om ansvarlig spillvirksomhet for 2024 beskriver en makstapsgrense på 2 000 kroner per måned for spillere på 18 og 19 år, og en slik aldersgrense fant vi ikke i forskriftens §§ 26–28. Samme rapport oppgir en samlet grense på 5 000 kroner for kasino, bingo og skrapespill på nett, altså lavere enn forskriftens 7 500 kroner.
Forfatterens vurdering, ikke en regel: når tall siteres videre, går skillet mellom forskriftens tak og operatørens egen grense oftest tapt.
