Handlingsplan mot spilleproblemer
Handlingsplan mot spilleproblemer er regjeringens flerårige plan for forebygging, hjelpetilbud og forskning på penge- og dataspillproblemer i Norge, utgitt av Kultur- og likestillingsdepartementet og finansiert med en fast andel av Norsk Tippings overskudd.
Planen for 2026–2029 ble lagt fram 27. mars 2026 og er den sjuende i rekken siden 2005. Den gir ingen nye regler til spillselskapene. Den bestemmer hvilke tiltak Lotteritilsynet, Medietilsynet og Helsedirektoratet skal gjennomføre, og hvilke grupper arbeidet skal rettes mot.
Tre hovedmål og det planen utelater
Siden den første planen kom i 2005, har oppbygningen vært den samme: noen få hovedmål, brutt ned i delmål og konkrete tiltak som fagetatene får ansvaret for. Planen for 2019–2021 hadde tre hovedmål, åtte delmål og 28 tiltak.
I planen for 2026–2029, som på nynorsk heter Handlingsplan mot speleproblem, er hovedmålene at færrest mulig skal ha problemer med spill, at problematisk spilleatferd skal oppdages tidlig og behandles godt, og at kunnskapen om spill skal økes og deles.
Den nye planen retter et skarpere søkelys mot barn og unge mellom 9 og 25 år, med særlig vekt på lootbokser, skins og skinbetting som mulig vei inn i pengespill. Pårørende, barn som pårørende, idrettsutøvere og personer under soning er også løftet fram som egne målgrupper.
Viktigst for å forstå begrepet er likevel én setning i forordet: planen inneholder ikke regulatoriske tiltak.
Aldersgrenser, tapsgrenser og begrensninger på tilgang hører hjemme i pengespilloven og forskriftene. Handlingsplanen arbeider med informasjon, hjelp og kunnskap, og tiltakene kan justeres underveis av de tre etatene mens målstrukturen ligger fast gjennom hele perioden.
Etatene som gjennomfører tiltakene
Tabellen viser hvilke etater og fagmiljøer planen for 2026–2029 legger ansvar på, sammen med beløpene fra 2024, da regjeringen fordelte 32 millioner kroner til tiltak under den forrige planen.
Det er den siste fordelingen per etat vi fant publisert.
| Etat eller miljø | Rolle i planen | Felt de dekker | Eksempel på tiltak | Tildeling i 2024 |
|---|---|---|---|---|
| Lotteritilsynet | Gjennomfører tiltak | Pengespill | Hjelpelinjen og årlig spilleansvarsforum | 13 065 000 kr |
| Medietilsynet | Gjennomfører tiltak | Dataspill | Råd til foreldre og fagfolk | 2 600 000 kr |
| Helsedirektoratet | Gjennomfører tiltak | Helse og behandling | Tilskuddsordning og dialog med KORUS | 10 000 000 kr |
| Forskningsrådet | Forvalter utlysninger | Forskning | Utlysninger om spilleatferd og behandling | 6 350 000 kr |
| SPILLFORSK | Forsker på oppdrag | Forskning | Oppdrag fra de tre etatene | Ingen egen post |
| Norsk filminstitutt | Involveres ved behov | Dataspillkultur | Retningslinjer for trygge møteplasser | Ingen egen post |
Slik regnes pengene til planen ut
Pengene kommer fra Norsk Tipping. Etter pengespilloven § 12 første ledd nr. 2 skal minst 0,5 prosent av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer, og midlene går til forskning, informasjon, forebygging og behandling.
Prosentsatsen er et gulv og ikke et tak.
Under den tidligere lovgivningen var det omvendt, for da skulle avsetningen utgjøre inntil 0,5 prosent. Planen for 2019–2021 hadde en årlig ramme på 15 millioner kroner, og i 2022 var det avsatt 17 millioner. Midlene settes av fra ett års overskudd og fordeles året etter, slik at de 33 millionene som ble avsatt i 2023, var beregnet på fordeling i 2024. Av overskuddet for 2023 ble det avsatt 35,4 millioner kroner, og Norsk Tippings generalforsamling 14. april 2026 satte av 38 millioner kroner til tiltak mot spillavhengighet.
Et regneeksempel viser mekanismen: ved et overskudd på 7 milliarder kroner tilsvarer minstekravet 35 millioner. Stiger overskuddet, stiger også gulvet, mens et lavere overskudd trekker beløpet ned.
Der spilleren møter planen i praksis
En spiller merker sjelden handlingsplanen som dokument, men møter tiltakene den finansierer. Hjelpelinjen for spilleavhengige skal videreutvikles, særlig chat-tjenesten, som når unge spillere bedre enn telefonen. Fjernbasert behandling er et gratis tilbud over omtrent tolv uker, uten krav om diagnose eller henvisning fra lege.
Informasjonen samles blant annet på snakkomspill.no og ung.no, og planen varsler kampanjer i sosiale medier for 16–25-åringer om risiko og om hvilke tilbud som er lovlige.
Det begrepet ofte forveksles med
Begrepet blandes gjerne sammen med verktøyene for ansvarlig spill hos de norske enerettsaktørene, som tapsgrenser, pause og utestenging. Disse er regulatoriske krav og ligger utenfor planen, selv om planen skal forske på hvordan slike virkemidler virker, DNS-blokkering inkludert. Spillselskapenes egne retningslinjer for ansvarlig spill er heller ikke det samme, fordi de er selskapenes egne dokumenter og ikke en del av regjeringens plan.
Min vurdering, og ikke mer enn det: finansieringsmodellen gjør forebyggingen avhengig av at monopolet går med overskudd, siden beløpet følger Norsk Tippings resultat. Planen skriver selv at mange færre ville fått pengespillproblemer dersom pengeoverføringer til spillselskaper uten norsk godkjenning ble stoppet, men det virkemiddelet ligger i loven og ikke i planen.
