Slik meldes ulovlig pengespillreklame til riktig tilsyn

Pengespilloven § 6 andre ledd bokstav a forbyr å markedsføre eller medvirke til å markedsføre pengespill som ikke er tillatt etter loven. Forbudet gjelder uansett om selskapet bak holder til i Norge eller i et annet land, så lenge spillet er rettet mot det norske markedet.

I et brev til norske mediehus i mai 2025 skrev Lotteritilsynet at ingen utenlandske selskap har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. En tillatelse utstedt av myndighetene på Malta eller Curaçao endrer derfor ikke vurderingen, fordi det er den norske tillatelsen som avgjør om markedsføringen er lovlig.

Forbudet rekker lenger enn mange tror. Etter tilsynets beskrivelse omfatter det blant annet programmatisk annonsering og lenking til nettsteder med ulovlige pengespill, og markedsføringen trenger ikke skje mot betaling for å være ulovlig. Avgjørende er om publikum oppfatter aktiviteten som en invitasjon til å spille.

TV er et unntak i praksis, ikke i prinsippet.

Markedsføringsforbudet kan ikke håndheves overfor fjernsynskanaler som er etablert i andre land, og derfor fikk Medietilsynet fra 1. januar 2021 en egen hjemmel i kringkastingsloven § 4-7. Den gjør det mulig å pålegge norske TV-distributører å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til slik reklame. Et pålegg forutsetter likevel en vurdering av om fordelene veier tyngre enn ulempene, og tilsynet må først innhente en rådgivende uttalelse fra Lotteritilsynet om at reklamen faktisk bryter pengespilloven.

Lotteri- og stiftelsestilsynet skriver at alle tips blir vurdert, og at tipsene sammen med annen informasjon danner grunnlaget for arbeidet deres. Et tips uten konkrete spor er likevel vanskelig å følge opp, så dokumentasjonen bør samles før skjemaet åpnes.

For reklame i sosiale medier er skjermbilder med synlig kontonavn og lenken til selve innlegget det viktigste. Et innlegg kan slettes i løpet av kort tid, og da er skjermbildet ofte det eneste som står igjen av markedsføringen. Tidspunktet for skjermbildet bør også fremgå, siden innholdet kan være endret når tilsynet ser på saken.

For TV er kanal og omtrentlig sendetid det sentrale, sammen med navnet på spillselskapet i reklamen.

Skjemaet tar imot ett vedlegg, så flere skjermbilder må samles i én PDF eller ett dokument før innsending. Den som bare fyller ut de obligatoriske feltene, er anonym. Oppgis kontaktinformasjon, gir det tilsynet mulighet til å be om mer informasjon, men selve tipset blir i utgangspunktet ikke besvart, uansett om det sendes med navn eller uten.

Et tips gir ikke automatisk en sak. Lotteritilsynet vurderer innholdet og kan, ut fra det tipset og annen informasjon viser, sette i gang egne undersøkelser.

Virkemidlene i pengespilloven

Når tilsynet finner et brudd, kan det etter pengespilloven § 32 gi pålegg om å rette forholdet eller stanse virksomheten. Pålegget kan følges opp med tvangsmulkt etter § 33 dersom det ikke blir etterlevd innen fristen.

Overtredelsesgebyr etter § 36 er et strengere virkemiddel. Det krever at bruddet er forsettlig eller uaktsomt, og i tillegg at det er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Forsettlige eller grovt uaktsomme vesentlige brudd på markedsføringsforbudet kan dessuten straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, men om en anmeldelse fører til straffesak, avgjøres av påtalemyndigheten og ikke av tilsynet.

Vedtak fra Lotteritilsynet kan påklages til Lotterinemnda. I september 2025 ila tilsynet influenseren Cristian Brennhovd en løpende tvangsmulkt på 15 000 kroner per dag. Ifølge TV 2 reduserte nemnda senere beløpet fra 615 000 til 120 000 kroner, fordi pålegget ikke var tydelig nok om innhold publisert av tredjeparter.

Forfatterens vurdering, og ikke en regel: den som melder, bør regne med at ett enkelt tips sjelden avgjør en sak alene. I sakene vi gikk gjennom, lå det flere tips bak, og om Schpell skrev Lotteritilsynet at det mottok «en rekke tips» mellom juli og november 2023.

For TV-kanaler som sender fra et annet EØS-land gjelder senderlandsprinsippet i AMT-direktivet, som betyr at det i utgangspunktet er lovgivningen i senderlandet som gjelder for kanalen. Før § 4-7 kom, var konsultasjon med mediemyndighetene i senderlandet det viktigste norske virkemiddelet, og i 2015 sendte Medietilsynet slike brev til Storbritannia, Spania og Nederland.

Hjemmelen i § 4-7 flyttet oppmerksomheten til de norske distributørene. Et pålegg kan bare gis når distributøren har avtalemessige eller tekniske muligheter til å fjerne markedsføringen, og plikten gjelder først fra Medietilsynet har fattet vedtak.

Sosiale medier er vanskeligere.

Plattformene har egne funksjoner for å rapportere annonser og innlegg, og en slik rapport kan sendes parallelt med tipset til tilsynet. Den behandles likevel etter plattformens egne retningslinjer og er ingen saksbehandling etter norsk lov. Gjelder saken et innlegg som ikke er merket som reklame, fører Forbrukertilsynet tilsyn med merkereglene, mens selve markedsføringsforbudet for pengespill ligger hos Lotteritilsynet.

Et tips garanterer aldri at reklamen forsvinner, men det er råmaterialet tilsynene bygger sakene sine på.