Grensekryssende TV-reklame for pengespill
Grensekryssende TV-reklame er reklame som sendes i en TV-kanal etablert i ett land, men som er rettet mot seere i et annet, slik at den i utgangspunktet følger senderlandets regler og ikke mottakerlandets. I norsk pengespillsammenheng betyr begrepet reklame for spillselskaper uten norsk tillatelse, vist på kanaler som sender fra utlandet. Siden 1. januar 2021 har Medietilsynet kunnet gripe inn etter kringkastingsloven § 4-7, ved å gi pålegg til de norske distributørene som formidler kanalene.
Senderlandsprinsippet og smutthullet
Utgangspunktet i EØS er at en TV-kanal følger reglene i landet den er etablert i. Dette senderlandsprinsippet bygger på AMT-direktivet, og kringkastingsforskriften § 4-4 slår fast at enkelte norske reklameregler ikke gjelder for kanaler som omfattes av direktivet.
Resultatet ble et smutthull som norske seere kjente godt. Kanaler som ble sendt til Norge fra London, blant dem kanaler fra MTG og Discovery, viste reklame for utenlandske spillselskaper, selv om norsk lov forbyr markedsføring av pengespill uten norsk tillatelse. Kanalene viste til at de fulgte britiske regler fra Ofcom, og det norske forbudet traff dermed ikke selve sendingen, verken hos kanalen eller hos spillselskapet som kjøpte reklameplassen.
Forbudet sto ved lag, men det manglet noen å rette det mot.
Fra lovendring til pålegg: tidslinjen
Tabellen viser hvordan regelen ble tatt i bruk, fra vedtaket i Stortinget til Medietilsynets egne tall. Datoene er hentet fra en kjennelse i Høyesteretts ankeutvalg, Medietilsynets nyhetsarkiv og tilsynets årsrapport for 2021.
Legg merke til at alle påleggene gikk til distributørene, ikke til kanalene.
| Tidspunkt | Hva skjedde | Hvem | Betydning |
|---|---|---|---|
| 20. mai 2020 | Ny § 4-7 i kringkastingsloven vedtatt | Stortinget | Hjemmel for pålegg mot TV-distributører |
| 1. januar 2021 | § 4-7 trådte i kraft | Medietilsynet | Tilsynet fikk myndighet til å gripe inn |
| 2021 | Varsel om mulig pålegg | Telenor, Telia, Altibox, Allente, RiksTV | Gjaldt FEM, MAX, VOX og Eurosport Norge |
| Våren 2022 | Vedtak om pålegg, opprettholdt 30. juni | Medietilsynet | Spillreklame uten norsk tillatelse skulle stanses |
| 15. august 2022 | Frist for å oppfylle pålegget | De fem distributørene | Tvangsmulkt per dag ved manglende oppfyllelse |
| Januar 2023 | Utenlandsk spillreklame borte fra skjermene | Medietilsynet, tall fra oktober 2023 | Målt effekt av lovendring og tilsyn |
Hva begrepet ofte forveksles med
Grensekryssende TV-reklame blandes ofte sammen med reklamen for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Den reklamen er lovlig fordi selskapene har tillatelse i Norge, og den er strammet inn av pengespillforskriften, som krever at markedsføringen begrenses strengt til det som er nødvendig for å informere om spilltilbudet.
En annen forveksling gjelder hvem som håndhever hva. Kringkastingsloven § 4-7 gir Medietilsynet myndighet overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester. Lotteritilsynet regner i tillegg annonser på nettsider, reklame i sosiale medier, stadionreklame og affiliate-lenker som ulovlig markedsføring etter pengespillregelverket, men disse flatene ligger utenfor det § 4-7 handler om.
Pålegget treffer altså nettet som formidler kanalen, ikke kanalen selv.
Hva regelen om TV-reklame ikke løser
Et pålegg etter § 4-7 skal angi hvilken markedsføring og hvilke kanaler eller bestillingstjenester det gjelder. Det kan bare gis når det er forholdsmessig, og når distributøren gjennom avtale eller tekniske tiltak har mulighet til å hindre reklamen. Regelen er derfor et verktøy rettet mot konkrete kanaler, ikke et generelt filter.
Min vurdering, og ikke en regel, er at begrepet lett gir et for ryddig bilde. Medietilsynets tall fra 2023 viste at reklamen var borte fra TV-skjermene, men pengespilloven forbyr markedsføring av pengespill som ikke er tillatt etter loven, uansett hvilken flate reklamen står på. En tillatelse fra Malta eller Curaçao endrer ikke dette, og fravær av TV-reklame sier derfor ingenting om hvorvidt et tilbud er tillatt i Norge.
Lovens rekkevidde og innholdet på skjermen er to forskjellige spørsmål.
