Bingokort: oppbygging og varianter
Et bingokort er rutenettet med forhåndstrykte tall som spilleren krysser av etter hvert som tallene trekkes, og formatet avhenger av hvor mange baller spillet bruker. I 90-ballsbingo har kortet tre rader og ni kolonner med 15 tall, mens 75-ballsbingo bruker et 5×5-rutenett med fritt midtfelt. Hvert kjøpte kort er én sjanse i trekningen. Under forklarer vi hvordan tallene fordeles, hvor du møter kortene på norske plattformer og hvilke begreper de oftest blandes sammen med.
Slik er bingokortet bygd opp
Tallene på et bingokort er aldri spredt tilfeldig over rutenettet. Hver kolonne har sitt eget tallområde, og det er dette som gjør at du raskt finner tallet som nettopp ble trukket.
90-ball: 3×9 med 15 tall
Et 90-ballskort har 27 ruter, men bare 15 av dem har tall, fem i hver rad og fire tomme felt ved siden av. Hos de fleste britiske operatørene går første kolonne fra 1 til 9, de neste i tiere, og niende kolonne fra 80 til 90, slik at den får ett tall ekstra. Enkelte bruker i stedet 1–10, 11–20 og så videre opp til 81–90, så inndelingen er ikke lik overalt. Kortene selges gjerne i striper på seks, og til sammen inneholder de seks kortene alle 90 tallene nøyaktig én gang.
75-ball: 5×5 med fritt midtfelt
Her står bokstavene B-I-N-G-O over kolonnene. B dekker 1–15, I 16–30, N 31–45, G 46–60 og O 61–75, og siden midtruten er et gratisfelt, har kortet 24 tall.
30-ball: 3×3 uten tomme felt
Det minste kortet har ni tall fordelt på tre kolonner med tallene 1–10, 11–20 og 21–30.
Hvor spilleren møter bingokortet
De fleste norske nettspillere møter bingokortet i Bingoria, Norsk Tippings bingotilbud, som har rom for 30-, 75- og 90-ballsbingo. Bingoria Tivoli er 90-ballsrommet, og der er kortene bygd opp slik som beskrevet over, med 15 tall fordelt på tre rader. Lotteritilsynet opplyser i tillegg at bingoaktører med tillatelse til fysisk bingohall kan tilby hovedspillet sitt på internett.
Om tallene krysses av automatisk, og om kortene som er nærmest gevinst sorteres øverst, varierer mellom rom og leverandører. Det spilleren faktisk bestemmer, er hvor mange kort som kjøpes, ikke hvilke tall som står på dem.
Flere kort gir større andel
Sjansen for å vinne en runde følger antallet kort du har i spill, sett mot det totale antallet solgte kort. Har du 6 av 300 kort, er andelen 6/300, altså 2 prosent, før delte gevinster regnes inn. Innsatsen stiger i samme takt, så forholdet mellom pris og forventet gevinst per kort endres ikke av at du kjøper flere.
Det som endres, er hvor mye du risikerer i hver runde.
Bingokort, stripe og gevinstrad
Den vanligste forvekslingen er mellom kortet og stripen. En 90-ballsstripe består av seks kort, og når et rom oppgir pris per stripe, er prisen per kort en sjettedel av beløpet. Med en hel stripe står hvert trukket tall på minst ett av kortene dine, men sjansen for fullt hus på et enkelt kort blir ikke større av den grunn.
Ordet «rad» betyr heller ikke det samme i alle varianter. I 90-ballsbingo er en rad fem tall vannrett, og gevinstene deles ut for én rad, to rader og fullt hus. På et 75-ballskort kan en rad være vannrett, loddrett eller diagonal, og mange rom bruker egne mønstre i tillegg.
I 30-ballsbingo finnes bare én gevinst, nemlig fullt hus med alle ni tallene markert.
Selve kortet sier heller ingenting om utbetalingsgraden, som ligger i spillets regler og premiestruktur og ikke i rutenettet. Det vi ser etter først, er hvor rommet oppgir hvor stor del av innsatsene som går tilbake som gevinster, fordi to kort som ser helt like ut, kan høre til rom med ulik premiepott og ulikt antall spillere. Et kort med 15 tall er det samme kortet enten potten er liten eller stor.
