LOK – Curaçaos spillelov

Curaçaos parlament vedtok LOK 17. desember 2024 med 13 mot 6 stemmer, og loven trådte i kraft en uke senere, 24. desember. Forgjengeren het Landsverordening buitengaatse hazardspelen, på engelsk forkortet NOOGH, og den bygde på et system der noen få masterlisenser ble delt videre som underlisenser.

Under LOK søker operatøren direkte hos CGA, som tidligere het Gaming Control Board. Tilsynet utsteder egne B2C-tillatelser til dem som tilbyr spill til spillere, og B2B-tillatelser til leverandører av plattform og programvare.

Overgangen fra gammel til ny ordning skjedde ikke over natten.

Tidligere underlisensinnehavere fikk et oransje digitalt segl som markerte provisorisk status, og det seglet utløp 15. oktober 2025. En provisorisk tillatelse etter LOK gjelder i seks måneder og kan forlenges én gang med seks nye, slik at den lengste provisoriske perioden blir tolv måneder. Deler av den gamle loven er fortsatt relevante gjennom overgangsbestemmelsene i LOK artikkel 15.1, noe CGA selv opplyser på sine nettsider. Det er derfor seglet og lisensnummeret, ikke ordet «Curaçao» alene, som forteller hvilken status en operatør har, og hvor tydelig operatørene viser disse opplysningene, varierer fra side til side.

Artikkel 5.3 i LOK gir spilleren rett til å klage, og CGA fastsatte detaljene i en egen retningslinje for spillerklager, versjon 1.1 datert 18. juni 2025. Klagen må komme skriftlig innen seks måneder etter at spillet ble avgjort eller hendelsen fant sted, og den er gratis for spilleren.

Operatøren skal bekrefte mottak innen én uke og gi et begrunnet svar innen fire uker, med mulighet for én forlengelse på fire uker etter skriftlig varsel. Klager som gjelder ansvarlig spill, for eksempel utestenging eller pause, skal operatøren etter beste evne løse innen fem virkedager. Er spilleren fortsatt misfornøyd, kan saken bringes inn for en uavhengig tvisteløsningsinstans (ADR) som er sertifisert av CGA, og operatøren bærer hele kostnaden.

Én ting misforstås lett: CGA avgjør ikke enkeltklager og kan ikke pålegge en operatør å betale en spiller.

Tilsynet tar imot meldinger om mulige brudd på loven og bruker dem i tilsynsarbeidet, men det mekler ikke mellom partene.

En tillatelse etter LOK er utstedt av CGA på Curaçao og gjelder der. Pengespilloven § 4 krever norsk tillatelse for å tilby pengespill rettet mot det norske markedet, og i enerettsmodellen er det statseide Norsk Tipping som har enerett på en rekke av disse spillene.

Siden 1. januar 2025 har Lotteritilsynet hatt hjemmel i pengespilloven § 32 a til å pålegge internettilbydere DNS-blokkering av nettsteder som retter pengespill mot Norge uten slik tillatelse. Et Curaçao-segl endrer ikke den vurderingen. Tilsynet kan i tillegg ilegge overtredelsesgebyr etter § 36.

Klageretten etter LOK går til operatøren og til en ADR-instans operatøren selv har avtale med, ikke til et norsk organ.

Min vurdering, og ikke en regel: LOK har gjort Curaçao-tillatelsen mer etterprøvbar enn før, med skriftlige frister og en tvisteløsning spilleren ikke betaler for. Det norske vernet på regelnivå er likevel et annet, fordi pengespillforskriften § 9 gir spilleren rett til pause og utestenging, og en utestenging kan ikke oppheves før det har gått minst ett år. Den regelen følger med en norsk tillatelse og ikke med en fra Curaçao, og det er nettopp den forskjellen forkortelsen i bunnteksten ikke forteller.