Lotterinemnda – klageinstansen
Lotterinemnda er den uavhengige klagenemnda som behandler klager på enkeltvedtak Lotteritilsynet har fattet etter pengespilloven, med hjemmel i pengespilloven § 29. Nemnda er oppnevnt av Kulturdepartementet, og sakene forberedes av Klagenemndssekretariatet i Bergen. For en leser i Norge betyr det at et vedtak om overtredelsesgebyr eller DNS-blokkering kan prøves av et organ utenfor tilsynet selv. Tvister mellom en spiller og et spillselskap avgjør nemnda derimot ikke.
Hva Lotterinemnda er etter pengespilloven
Pengespilloven § 29 slår fast at Lotterinemnda er klageinstans for Lotteritilsynets enkeltvedtak fastsatt i eller med hjemmel i loven. Det omfatter også vedtak etter pengespillforskriften, fordi forskriften er gitt med hjemmel i loven.
Sammensetningen står i § 30: en leder og to medlemmer, alle med personlige varamedlemmer, oppnevnt av departementet for fire år med adgang til én gjenoppnevning. Nemnda kan bare treffe vedtak når alle medlemmene har uttalt seg, og sakene avgjøres med alminnelig flertall. Loven lar samtidig nemnda selv bestemme at enkelte sakstyper kan avgjøres av lederen eller av sekretariatet alene, slik at ikke hver eneste klage krever behandling i full nemnd.
Uavhengigheten er lovfestet i § 31, som sier at verken Lotteritilsynet eller Lotterinemnda kan instrueres i enkeltsaker.
Ett unntak fra rollen som siste instans står i § 29 annet ledd. Avgjørelser nemnda selv treffer om partsinnsyn etter forvaltningsloven og i saker etter offentleglova, kan klages videre til departementet.
Slik går en klage til Lotterinemnda
Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt, etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til Lotteritilsynet og ikke direkte til nemnda, og tilsynet går gjennom saken på nytt før den eventuelt oversendes.
Et påklaget vedtak gjelder likevel fra første dag.
Lotteritilsynets vedtak om DNS-blokkering etter § 32 a sier dette uttrykkelig: internettilbyderne skal blokkere nettstedene inntil tilsynet eller nemnda eventuelt bestemmer noe annet. Hvem som kan klage, følger av forvaltningsloven § 28, som gir klagerett til parten og andre med rettslig klageinteresse. I DNS-sakene er internettilbyderne part, mens tilsynet selv har lagt til grunn at pengespilltilbyderne bak nettstedene også har rettslig klageinteresse. Et selskap med tillatelse fra Malta eller Curaçao kan dermed ta en norsk blokkering inn for Lotterinemnda, selv om det ikke har noen norsk tillatelse å forsvare.
Et eksempel fra nemndas egne sider er saken fra 7. mai 2025, der Lotterinemnda opprettholdt Lotteritilsynets overtredelsesgebyr til Norsk Tipping etter § 36. Får en klager derimot medhold og tilkjennes sakskostnader, dekkes kostnadene av Lotteritilsynet etter § 29 tredje ledd.
Hva Lotterinemnda ofte forveksles med
Den vanligste forvekslingen er med Lotteritilsynet. Tilsynet fatter vedtakene i første instans, mens nemnda bare prøver dem på nytt når noen klager.
Den andre gjelder spillerklager. En spiller som mener et casino har holdt tilbake en utbetaling eller stengt en konto urettmessig, har et krav mot selskapet og ikke et enkeltvedtak fra Lotteritilsynet å påklage. Slike tvister faller utenfor § 29, og for selskaper med tillatelse fra Malta, Curaçao eller Anjouan er det klageordningen hos den som har utstedt tillatelsen som gjelder, med innhold som varierer mellom utstederne. Vi fant ikke publisert noen ordning der Lotterinemnda behandler en slik sak mellom spiller og operatør.
Den tredje forvekslingen er historisk. Før pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023, gikk klager på vedtak etter den gamle pengespilloven til Kulturdepartementet, og feltet hadde tre ulike klageinstanser. Enkelte tekster på nett beskriver fortsatt den delte ordningen som om den gjaldt.
Min vurdering, og ikke en regel: at nemnda er uavhengig, sier lite om hvor ofte klagere får medhold, og alle de fem siste avgjørelsene nemndas side listet da vi gikk gjennom den, endte med at klagen ikke ble tatt til følge.
