Finansklagenemnda (FinKN)

En klage til FinKN havner først hos sekretariatet, og bare saker som ikke løses der, går videre til en av nemndene. Tvister om kortbetalinger til spill hører hjemme i FinKN Bank, mens egne nemnder tar inkasso, personforsikring, skadeforsikring og eierskifte.

Behandlingen er i utgangspunktet gratis. Får du avslag i sekretariatet og vil ha saken prøvd i nemnda, koster det 200 kroner, og både klagen og gebyret må være sendt innen 21 dager etter at sekretariatets avgjørelse ble sendt deg. Fristen løper også i rettsferien, og oversitter du den, faller retten til nemndsbehandling bort.

Loven setter en saksbehandlingsfrist på 90 dager fra saken er klar til behandling. I årsrapporten for 2022 oppga FinKN at 3 159 av 3 188 fullt behandlede saker ble avsluttet innenfor denne fristen.

I bankavdelingen sitter en leder, en forbrukerrepresentant og en bransjerepresentant, og avgjørelsen kan falle under dissens. Uttalelsen er formelt rådgivende, men et foretak som får den imot seg, har tre uker på å varsle at det ikke godtar den. Lar foretaket fristen gå, er det forpliktet til å følge uttalelsen.

Nemnda kan bare behandle saker mot foretak som er tilsluttet klageordningen, og det første vi sjekker, er derfor om banken står på FinKNs liste over tilsluttede foretak.

Når en norsk spiller går til FinKN, er grunnlaget nesten alltid betalingsformidlingsforbudet. Pengespilloven § 5 forbyr å formidle innskudd til og utbetalinger fra pengespill uten norsk tillatelse, og pengespillforskriften kapittel 17 regulerer hvordan bankene skal gjennomføre forbudet.

Forskriften § 96 pålegger betalingsforetak å stanse transaksjoner de er kjent med at går til eller fra slike spill, også når en mellommann formidler betalingen. Ved siden av dette kommer brukerstedskoden MCC 7995 for pengespill og Lotteritilsynets vedtak etter § 97 om navngitte brukersteder det ikke skal formidles betaling til.

I FinKN 2022-469 hadde en spilleavhengig kunde betalt til sammen 511 453 kroner over seks måneder til betalingsformidlere som verken brukte MCC 7995 eller var omfattet av vedtak fra Lotteritilsynet. Flertallet mente banken kjente til spillet og skulle ha sperret kortet. Banken ble holdt ansvarlig for halvparten av kundens netto tap, fordi kunden selv hadde medvirket ved å åpne sperrene igjen.

FinKN 2025-55 gjaldt et kredittkort. Banken hadde advart kunden om at bestemte brukersteder var knyttet til pengespill, og etter flertallets syn var den dermed «kjent med» at senere betalinger til de samme stedene gikk til spill. Kreditten ble uforpliktende etter finansavtaleloven § 2-15, og her ble det ikke gjort fradrag for medvirkning.

Nemnda har også gått motsatt vei: i FinKN 2021-1108 kom den enstemmig til at kundens fortsatte spill etter reklamasjonen var så tung medvirkning at ansvaret måtte settes ned til null.

De to første avgjørelsene falt under dissens, og ingen av dem garanterer utfallet i neste sak.

FinKN er ikke et tilsyn og verken gir eller trekker lisenser. Det er Lotteritilsynet som fatter vedtak om hvilke brukersteder bankene skal blokkere, mens nemnda tar stilling til om én bank har oppfylt pliktene sine overfor én kunde.

En uenighet med spillselskapet selv, for eksempel om en tilbakeholdt gevinst eller en stengt spillkonto, hører ikke hjemme her. Spillselskapet er ikke et tilsluttet finansforetak, og da har nemnda ingen part å rette uttalelsen mot.

Påstanden om at et avvist kort er operatørens feil, holder heller ikke. Når banken stopper en betaling til et spill uten norsk tillatelse, er det banken som har tatt avgjørelsen, og den gjør det fordi forskriften krever det. Nemndas praksis handler om det motsatte tilfellet: betalinger som burde vært stanset, men som gikk gjennom.

Forbrukerrådet er med på å opprette nemnda, men er en egen instans.

Veien til FinKN går gjennom banken. Klag skriftlig til banken først, og ta vare på kontoutskrifter og all korrespondanse der banken selv omtaler betalingene som spill, for det var nettopp en slik advarsel som avgjorde FinKN 2025-55.