Forbrukertilsynet forklart

Tilsynet kan fatte vedtak om forbud eller påbud mot en næringsdrivende, og det skal som hovedregel knytte en tvangsmulkt til vedtaket. Mulkten kan settes som et engangsbeløp, som et beløp per overtredelse eller som en løpende sum per dag eller uke til bruddet stanser.

Ved forsettlige eller uaktsomme brudd som er vesentlige eller har skjedd gjentatte ganger, kan tilsynet også ilegge overtredelsesgebyr. Det gjelder blant annet forbudet mot urimelig handelspraksis og den såkalte svartelisten i forskrift om urimelig handelspraksis.

Vedtakene kan påklages til Markedsrådet, som er klageinstans og ikke et eget tilsyn.

Paragrafnumrene i markedsføringsloven er endret, og eldre veiledninger og vedtak viser derfor til andre numre enn de nye. I Forbrukertilsynets oppdaterte veileder om reklame i sosiale medier står forbud og påbud i § 40, tvangsmulkt i § 41 og overtredelsesgebyr i § 42, mens klageadgangen til Markedsrådet står i § 37. Leser du et eldre vedtak, bør du sjekke hvilken versjon av loven det bygger på før du sammenligner det med en ny sak.

Tabellen skiller Forbrukertilsynet fra fire organer som ofte blandes sammen med det når en sak handler om spill. Rollene bygger på Forbrukertilsynets egne veiledninger, Markedsrådets beskrivelse av seg selv og forarbeidene til forbrukerklageloven.

Du møter sjelden Forbrukertilsynet direkte, men du møter reglene det håndhever hver gang et spilltilbud blir presentert for deg. Den mest kjente spillsaken er MR-2013-207, der Markedsrådet ila Norsk Tipping et overtredelsesgebyr på 200 000 kroner for skjult markedsføring. Selskapet hadde lagt ut annonser på Finn.no i navnet til en oppdiktet Lotto-vinner som ga bort eiendelene sine.

I sosiale medier er kravet at reklame tydelig skal fremstå som reklame. Forbrukertilsynet regner «reklame» og «annonse» som tydelige nok merker, mens ord som «sponset» og «i samarbeid med» frarådes.

Et regnestykke viser hvorfor presentasjonen betyr noe. Et tilbud på 100 % opptil 2 000 kroner med 35 ganger omsetningskrav på innskudd pluss bonus betyr at du må spille for 4 000 ganger 35, altså 140 000 kroner, før pengene kan tas ut. Det samme kravet på bonusen alene gir 70 000 kroner, så det første tilbudet er dobbelt så tungt selv om overskriften er identisk.

Klausulen folk overser står gjerne langt nede i vilkårene: en maksinnsats per runde mens bonusen er aktiv, der én runde over grensen kan gi operatøren grunnlag for å annullere gevinsten. Markedsføringsloven krever at opplysninger om en ytelses viktigste egenskaper skal være riktige og ikke egnet til å villede. En slik begrensning er vanskelig å kalle uvesentlig når den kan koste deg hele gevinsten. Om et bestemt vilkår faktisk bryter loven, avgjør tilsynet konkret i hver sak, og vi har ikke funnet noe vedtak fra Forbrukertilsynet som gjelder akkurat denne klausulen.

Den vanligste feilen er å tro at Forbrukertilsynet gir eller trekker tilbake tillatelser til pengespill. Det gjør det ikke.

Lotteritilsynet fører tilsyn med ulovlige pengespill, og Forbrukertilsynet viser selv til at det ikke er lov å markedsføre pengespill uten tillatelse i Norge. Ifølge samme veileder er Norsk Tipping den eneste som får tilby kasinospill og oddsspill på sport på nett til personer i Norge. Norsk Tipping skriver i sin rapport om ansvarlig spillvirksomhet at selskapet ikke bruker bonus eller VIP-programmer som markedsføringsmidler.

Forbrukerrådet er noe annet igjen. Det er forbrukernes interesseorganisasjon, mens mekling i tvister mellom forbruker og næringsdrivende er lagt til Forbrukertilsynet.

Tilsynet kan heller ikke forhåndsgodkjenne en reklame eller et bonustilbud, selv om det gir veiledning om hvilke krav som gjelder. Hver sak vurderes konkret når den kommer inn, og en operatør som omtaler egen markedsføring som godkjent av norske forbrukermyndigheter, påstår dermed noe tilsynet ikke tilbyr.