Hvitvaskingsloven i pengespill
Hvitvaskingsloven er den norske loven om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, som pålegger banker, betalingsforetak og tilbydere av spilltjenester å kjenne kundene sine, følge med på transaksjonene og rapportere mistenkelige forhold til Økokrim. For deg som spiller er det denne loven som ligger bak spørsmål om legitimasjon, kilden til midlene og hvorfor et uttak kan bli holdt tilbake. Loven er fra 2018, og det var den som gjorde norske spilltilbydere rapporteringspliktige for første gang.
Hvem hvitvaskingsloven gjelder for i pengespill
Loven gjelder for alle som arrangerer spill som krever tillatelse etter pengespilloven, og på nett betyr det i praksis Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Spilltilbydere er rapporteringspliktige etter § 4 annet ledd bokstav g, mens definisjonen av tilbyder av spilltjeneste står i § 2 bokstav k. Lotteritilsynet fører tilsyn med at disse aktørene følger reglene.
Bankene og betalingsforetakene du bruker, er omfattet av loven på egen hånd.
Det betyr at en overføring til eller fra en spilloperatør kan bli vurdert to ganger: hos operatøren som tar imot pengene, og hos banken som gjennomfører betalingen. Utenlandske operatører uten norsk tillatelse følger hvitvaskingsreglene i landet der de har lisens, og hvor strengt de praktiserer dem varierer mellom operatørene. Norsk lov gir deg derfor ingen felles standard for hvilke dokumenter en utenlandsk side ber om, eller når i kundeforholdet den ber om dem.
Kundetiltak og rapportering til Økokrim
Kjernen i loven er kundetiltak, det som i bransjen kalles KYC. Etter § 10 skal den rapporteringspliktige gjennomføre kundetiltak når et kundeforhold etableres, og det skjer når du oppretter en spillkonto. Kundetiltak utløses også ved mistanke om hvitvasking, uansett beløp.
For spilltilbydere setter lovteksten en egen terskel på 16 000 kroner per transaksjon for kunder uten etablert kundeforhold, mot 100 000 kroner som hovedregel for andre rapporteringspliktige. På nett har du nesten alltid en konto, så det er registreringen som utløser kontrollen og ikke et bestemt beløp.
Når noe ser uvanlig ut, skal operatøren først undersøke forholdet nærmere etter § 25. Gir undersøkelsene grunnlag for mistanke, skal opplysningene sendes til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning etter § 26. Etter § 27 skal en mistenkelig transaksjon som hovedregel ikke gjennomføres før Økokrim er varslet, og det er her mange uttak blir stående i påvente av avklaring. Operatøren har heller ikke lov til å fortelle deg at en rapport er sendt, så et vagt svar fra kundeservice er ofte et uttrykk for plikten og ikke for uvilje.
Har du legitimasjon og dokumentasjon på hvor pengene kommer fra klar før du ber om et større uttak, kortes behandlingen ned for din del.
Det hvitvaskingsloven ofte blir forvekslet med
Hvitvaskingsloven blir ofte brukt som forklaring på ting den ikke regulerer. Den vanligste forvekslingen gjelder avviste kort og stoppede innskudd til utenlandske sider. Det følger av betalingsformidlingsforbudet i pengespillforskriften kapittel 17, som pålegger banker å stanse betalinger til pengespill uten norsk tillatelse, blant annet ved hjelp av brukerstedskoden MCC 7995.
Et avvist kort skyldes da bankens plikt etter pengespillregelverket, ikke en feil hos operatøren eller en hvitvaskingssak mot deg.
Den andre forvekslingen gjelder skillet mellom hvitvaskingskontroll og ansvarlig spill. Innskuddsgrenser, tapsgrenser og pauser hører hjemme i pengespillregelverket, mens hvitvaskingsloven handler om pengenes opprinnelse og bruk. En operatør kan derfor spørre om kilden til midlene dine selv om du spiller godt innenfor egne grenser, og en slik kontroll sier ingenting om spilleadferden din. Spørsmålet er om pengene kan forklares, ikke om du taper for mye.
EU har vedtatt en ny antihvitvaskingspakke, og en arbeidsgruppe har utredet hvordan den skal gjennomføres i Norge. Inntil den er gjennomført, er det hvitvaskingsloven av 2018 med tilhørende forskrift som gjelder for norske spilltilbydere.
