Slik melder foresatte fra om mindreårig spilling

Pengespilloven § 7 fastsetter at pengespill skal ha 18-årsgrense, og § 6 andre ledd bokstav b forbyr markedsføring av pengespill rettet mot mindreårige. Et barn som har spilt om penger, har derfor spilt i strid med regelverket, uansett hvor spillet foregikk. Hvem som bør få varselet, avhenger likevel av hvem som tilbød spillet.

Under enerettsmodellen er det Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, og begge krever at kunden er fylt 18 år for å bli registrert.

Lotteritilsynet har selv beskrevet hvordan slike saker gjerne oppstår hos de norske tilbyderne. I et brev til Norsk Tipping viste tilsynet til et tips fra en bank om at et forholdsvis stort beløp over omtrent ett år var overført fra en konto som tilhørte en person under 18 år. Tilsynet hadde ingen opplysninger om at mindreårige selv hadde fått opprette kundeforhold, og skrev at saken tydet på voksne som lånte ut eller delte kundekontoen sin. Det er brudd på kundevilkårene, og ifølge tilsynet kan det også være brudd på pengespilloven med forskrift og på hvitvaskingsloven.

Et utenlandsk nettsted står i en annen stilling. En tillatelse utstedt på Malta, Curaçao eller Anjouan gir ingen rett til å tilby pengespill i Norge, og selskapet har ingen norsk kundeservice under norsk tilsyn å klage til.

Et varsel uten dokumentasjon blir vanskelig å følge opp, både for tilbyderen og for Lotteritilsynet. Før foresatte konfronterer barnet eller sletter apper, lønner det seg derfor å samle det som viser hva som har skjedd.

Kontoutskrifter er det viktigste enkeltbeviset. De viser beløp, mottaker og tidspunkt for hver overføring, og det var nettopp slike opplysninger fra en bank som satte i gang saken Lotteritilsynet tok opp med Norsk Tipping. Lotteritilsynet ber i sin veiledning til banker om identifikatorer som brukerstedkode, MCC-kode og Merchant ID ved korttransaksjoner, og de samme opplysningene står i de fleste tilfeller på en vanlig kortutskrift.

I tillegg bør varselet si hvilken nettadresse eller app som ble brukt, og om barnet spilte på egen konto eller på en voksens kundekonto.

Det siste spørsmålet er ofte det vanskeligste. Hvis en voksen i husstanden har latt barnet bruke sin BankID eller sitt kundeforhold, er det den voksne som er kunde, og tilsynet har pekt på at utlån av kundekonto kan være brudd på pengespilloven. Den voksne bør vite dette før varselet sendes, ikke etterpå.

Lotteritilsynet har opplyst at en feil i tipsskjemaet over lengre tid gjorde at de fleste innsendte tips gikk tapt. Feilen er rettet, og tilsynet ba dem som sendte tips mens feilen varte, om å sende dem på nytt.

Når varselet er sendt, gjenstår to spørsmål for de fleste familier: om pengene kommer tilbake, og hvordan nytt spill kan hindres.

Tilbakebetaling

Vi fant ikke publisert noen regel i pengespilloven eller pengespillforskriften som gir foresatte krav på å få tilbake innsatsen et barn har tapt. Utfallet avhenger av tilbyderens vilkår og av sakens detaljer, og hos et utenlandsk selskap uten norsk tillatelse finnes det ingen norsk klagevei til Lotterinemnda å støtte seg på.

Utestengelse og pause

Pengespillforskriften § 9 pålegger tilbydere med registrert spill å gi spillere mulighet til å stenge seg ute eller ta en tidsavgrenset pause. En utestengelse kan ikke oppheves før det har gått minst ett år, og en pause kan ikke avsluttes før den valgte perioden er over. Regelen gjelder kontohaveren, så hvis barnet spilte på en voksens konto, er det den voksne som må utestenge seg. Norsk Tipping har i tillegg oppgitt at kunder og pårørende kan be om en samtale via [email protected].

Redaksjonens vurdering, og ikke en regel: mange familier bruker mest energi på å kreve penger tilbake, mens tilgangen er det som faktisk avgjør om spillingen fortsetter. En sperret konto og et sperret kort gjør mer for barnet enn et tilbakebetalt beløp.

Hjelpelinjen for spilleavhengige er et samarbeid mellom Lotteritilsynet og Sykehuset Innlandet, og telefonen på 800 800 40 er bemannet av helsepersonell.