Slik forstås en blokkert spillside i Norge

DNS-blokkering betyr at internettilbyderen ikke lenger sender brukeren til spillsidens server, men til en egen informasjonsside. Hjemmelen står i pengespilloven § 32 a, som trådte i kraft 1. januar 2025 etter at Stortinget vedtok lovendringen våren 2024.

Vilkåret er todelt. Nettstedet må tilby pengespill rettet mot det norske markedet, og det må gjøre det uten tillatelse etter § 4. Lotteritilsynet kan da pålegge internettilbyderne å blokkere adressen, og tilsynet kan også bestemme hva landingssiden skal inneholde.

Blokkeringen gjelder nettstedet, ikke spilleren.

Meldingen som vises, sier at nettstedet er blokkert fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge, og at den som søkte opp siden, ikke har gjort noe ulovlig. Lotteritilsynet skriver også at internettilbyderen bare lagrer opplysninger som trengs for å drifte landingssiden, og at tilbyderen har taushetsplikt om dem. Tilsynet selv opplyser at det ikke har tilgang til opplysninger om hvem som har forsøkt å åpne en blokkert side.

Hvordan tilsynet vurderer «rettet mot Norge»

Det er ikke nok for et selskap å bytte språket på siden til engelsk. Lotteritilsynet gjør en konkret vurdering der blant annet norsk språk, norsk valuta, norsk kundestøtte, markedsføring i norske kanaler og bruk av kjente nordmenn i reklamen trekkes inn. Også forsøk på å omgå forbudet mot betalingsformidling teller med i vurderingen. Et pålegg forutsetter i tillegg at blokkeringen er forholdsmessig, slik § 32 a andre ledd krever.

Norge bygger på en enerettsmodell. Norsk Tipping og Stiftelsen Norsk Rikstoto har enerett til å tilby pengespill som krever særlig offentlig kontroll, fordi de har høye premier, høy omsetning og høy risiko for spilleproblemer. Norsk Rikstoto har eneretten til spill på hest, mens Norsk Tipping tilbyr blant annet tallspill, odds, kasinospill og bingospill på nett.

Ved siden av dette finnes et mindre, regulert marked for lotterier og bingo, men det omfatter ikke nettkasinoer drevet av private selskaper.

En tillatelse fra Malta, Curaçao eller Anjouan gjelder i landet som har utstedt den. Den gir ikke rett til å rette et pengespilltilbud mot Norge, fordi pengespilloven § 4 krever tillatelse gitt etter norsk lov. Det er derfor et nettsted kan ha en gyldig tillatelse fra en utenlandsk myndighet og likevel bli blokkert her. Hvilken klagevei den utenlandske myndigheten gir en kunde, varierer mellom landene, og vi har ikke gjennomgått den for hvert enkelt tilsyn.

Forskjellen merkes mest når noe går galt.

Lotteritilsynet skriver selv at norske myndigheter ikke kan hjelpe en kunde som får problemer hos et selskap uten norsk tillatelse, fordi tilsynet ikke fører tilsyn med disse selskapene. Oversikten under setter de to situasjonene opp mot hverandre, basert på det tilsynet publiserer.

Lotteritilsynet skriver rett ut at det ikke er ulovlig å omgå en DNS-blokkering. Det er heller ikke ulovlig for en privatperson å spille hos et utenlandsk selskap. Rådet fra tilsynet er likevel å la være, og begrunnelsen handler om penger mer enn om straff.

Den mest konkrete risikoen gjelder utbetalinger. Norske banker skal stanse pengeoverføringer til og fra selskaper som ikke har tillatelse fra norske myndigheter, og en gevinst kan dermed bli stående fast. Lotteritilsynet advarer også om at det er vanskelig for en spiller å vite hvilke selskaper som er seriøse, og at man kan bli svindlet eller dratt inn i økonomisk kriminalitet uten å vite det.

Ulovlige tilbud mangler dessuten ofte de verktøyene norsk regelverk krever, slik som maksgrenser for tap.

En motforestilling

Vår vurdering, og ikke en regel: DNS-blokkering er et grovt verktøy, og tilsynet opplyser selv at enkelte selskaper bytter adresse eller sender besøkende videre til nye sider. En spiller som følger en slik viderekobling, havner hos det samme selskapet under et annet navn, uten at noe er blitt tryggere. Blokkeringen fungerer derfor best som et varsel, og dårligere som en sperre for den som er bestemt på å spille.

For den som ønsker å stenge seg ute fra alle spillsider, også de med norsk tillatelse, viser Lotteritilsynet til filteret Gamban. Gratis tilgang kan blant annet fås gjennom Hjelpelinjen på telefon 800 800 40.

Et pålegg om DNS-blokkering er rettet mot internettilbyderne, ikke mot spilleren. Det er derfor partene i vedtaket som har klagerett. I et skriftlig svar til Stortinget har kultur- og likestillingsministeren vist til at parter som har fått pålegg, kan klage vedtaket inn for Lotterinemnda etter pengespilloven § 29, og at de ellers kan bringe saken inn for domstolene.

Klagefristen i saker for Lotterinemnda er tre uker fra underretningen om vedtaket kom fram. Klagen sendes først til Lotteritilsynet, som enten endrer vedtaket selv eller sender saken videre til nemnda.

Eieren av nettstedet har i tillegg en egen vei ut. Etter § 32 a tredje ledd skal Lotteritilsynet oppheve blokkeringen dersom grunnlaget ikke lenger er til stede og eieren krever det, for eksempel fordi siden ikke lenger retter seg mot Norge.

For en vanlig spiller er klagesporet i praksis lukket, fordi spilleren ikke er part.

Regelverket som er på vei

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte i mai 2026 på høring et forslag til ny § 99 a i pengespillforskriften. Forslaget krever at landingssiden oppgir kontaktinformasjon til Lotteritilsynet, ikke har aktive lenker og ikke bruker informasjonskapsler, og at tilsynet publiserer grunnlaget for hver blokkering. Departementet foreslo at endringen skulle tre i kraft 1. august 2026. Vi fant ikke publisert om forskriften er fastsatt i den formen den ble sendt på høring.