Enerettsmodellen i pengespill

Silje Hovden
Sist oppdatert 11. august 2026, 16:58
  • Sikkerhet
  • Strategi

Enerettsmodellen er den norske ordningen der staten gir Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett til å tilby de pengespillene som har høy omsetning, høye premier eller egenskaper som gir høy risiko for spilleproblemer. Modellen er hjemlet i pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023 og samlet de tidligere tre lovene på området i én. Norsk Tipping har eneretten til blant annet lotto og odds, mens Norsk Rikstoto har eneretten til totalisatorspill på hest.

Enerettsmodellen

Hvordan eneretten håndheves i Norge

Eneretten betyr at et selskap som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet, må ha tillatelse etter pengespilloven. En tillatelse utstedt av myndighetene på Malta eller Curaçao gir ingen slik rett i Norge, uansett hvor seriøst selskapet ellers drives.

Lotteritilsynet har to verktøy som leseren oftest møter. Etter § 32 a, i kraft fra 1. januar 2025, kan tilsynet pålegge internettilbydere å DNS-blokkere nettsteder som tilbyr spill uten tillatelse, og da vises en landingsside i stedet for spillsiden. Etter § 36 kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr når bruddet er forsettlig eller uaktsomt, og i tillegg vesentlig eller gjentatt.

Eneretten fritar ikke enerettsaktøren selv: Lotteritilsynet vedtok et gebyr på 4,5 millioner kroner mot Norsk Tipping, og saken ble klaget inn for Lotterinemnda.

Hva enerettsmodellen ofte forveksles med

Den vanligste misforståelsen er at modellen forbyr nordmenn å spille. Loven retter seg mot den som tilbyr og markedsfører pengespill, ikke mot spilleren.

Modellen forveksles også med en lisensmodell, der flere private selskaper kan søke om tillatelse på like vilkår. I Norge er det ingen slik søknadsordning for kasino og odds på nett. Min vurdering, og ikke en regel, er at ordet «monopol» skjuler den forskjellen som betyr mest for spilleren: hos en aktør med norsk tillatelse gjelder norske regler om ansvarlig spill, mens et selskap med tillatelse fra Curaçao følger klageveien som den utenlandske myndigheten har fastsatt.

Den forskjellen merkes først når noe går galt.

Nyeste guider

0 %
0
0